Hjemmelaget vaniljesaus er superlett å lage og enda bedre å spise.
Vaniljekrem. Vaniljeis. Vaniljesaus. Jeg liker ordet vanilje. Det smaker ikke så verst heller. Og det er faktisk mulig å spise (eller drikke) vaniljesaus med god samvittighet. Hjemmelaget vaniljesaus, vel å merke. Men det kan bli for mye av det gode. Det er nemlig to ganger jeg husker som litt problematiske i forhold til vanilje:
- Hunderfossen familiepark, en gang på 90-tallet. Der hadde de – og kanskje de har det fremdeles – en «iskremfabrikk» hvor en kunne lukte på de ulike smakene. Jeg husker fortsatt at jeg gledet meg til å lukte på vanilje, men jeg husker enda bedre at jeg ble skuffet. Vet ikke hvorfor. Kanskje det ble for konsentrert? For mye?
- Bak på vaniljesukker-boksen til Freia står det en oppskrift på vaniljeboller. Jeg vet ikke, men tror den har stått der i flere år, så det er sikkert en populær oppskrift. Uansett, så prøvde jeg denne en gang, og var ekstra raus med vaniljesukkeret. «Vanilje er jo godt», tenkte jeg sikkert, og jeg tipper at jeg både doblet og tre-doblet dosen. De bollene ble ikke så gode. Det ble nok for mye vaniljesmak.
Ferdiglaget vaniljesaus med frukt.
Jeg har altså smertelig fått erfare at vaniljesmaken bør begrenses. Gi mannen gjerne en slump med penger, men hold igjen på vaniljesmaken. Mer er ikke nødvendigvis bra. Vaniljesmaken skal være der, men den skal være balansert, for å bruke et avansert ord som er like diffust som sikten på en tåkete kyst.
Så var det sausen da. Vaniljesaus er vel noe alle har et forhold til. Jeg har i hvert fall slurpet i meg mange liter vaniljesaus opp gjennom årene. Mesteparten har vært av den kjøpte varianten til Tine, mens litt har vært «hjemmelaget» basert på pulver. Og bare så det er sagt: vaniljesausen til Tine er knallgod, så jeg skjønner godt at folk liker den. Men i samme åndedrag kan det være greit å vite at den du nå leser på er bedre og mye sunnere. Førstenevnte er i aller høyeste grad subjektivt, mens sistnevnte er så objektivt som det er mulig å få det. «Men, vent litt nå… Sunn, sier du? Vaniljesaus kan da ikke være sunn!» Tja… Tine sin har 60 % mer karbohydrater, 90 % mer fett og ca 50 % flere kalorier enn den oppskriften du snart skal få slurpe i deg.
Vaniljesaus under oppvarming.
Og så er det såre enkelt i tillegg. Jeg liker å gjøre ting enkelt, og denne oppskriften er intet unntak. Det vil si at jeg bruker vaniljesukker i stedet for vaniljestang, og at jeg hiver hele egget (minus skallet) ned i kasserollen – og ikke bare eggeplommen, som mange nok mener er det riktige.
Jeg blander altså h-melk, egg, maizena og sukker i en kasserolle og rører litt rundt med en visp. Så setter jeg plata på middels+ og rører kontinuerlig mens det nærmer seg kokepunktet. Med en gang du ser noen kokebobler i sausen, så tar du den av platen og setter den i et vannbad. La den stå slik til avkjøling, og bland inn vaniljesukkeret. Hvis den blir for tykk, så sper du bare ut med mer melk.
Oppskrift på hjemmelaget vaniljesaus finner du under.
- 5 dl h-melk
- 2 egg
- 15 g. maizena
- 1 ss sukker
- 1 ts vaniljesukker
- Bland melk, egg, maizena og sukker i en kasserolle
- Kok opp på middels+ varme under kontinuerlig omrøring. Bruk visp.
- Når du ser de første kokeboblene, så tar du kasserollen av platen og over i et vannbad.
- Når den er ferdig avkjølt, så blander du inn vaniljesukkeret.
- Oppbevares i kjøleskap.
Deilig:)))))
Den ble bittelitt for tykk etter min smak, men smaken var utrolig god. Så lite sukker, og likevel så godt. Savner ikke Tine sin i det hele tatt.
Bra du likte den, Jan Tore 🙂
Mengden maizena bør være veldig nøyaktig for å få akkurat den tykkelsen en ønsker. Tidligere brukte jeg å lage med 10-12 g maizena. Selv om dette bare er 3-5 gram mindre enn de oppgitte 15 gram, så merker en forskjell. Fordelen med å lage den bittelitt for tykk, er at en da enkelt kan spe ut med melk på slutten hvis en ønsker den tynnere. For sausen tykner litt når den står til avkjøling.
Bra👍